Våre flinke saksbehandlere Lotte og Isak har skrevet denne artikkelen om hvilke rettigheter man har som deltidsansatt:
Kan du som deltidsansatt kreve større stillingsprosent?
Vi i Jusshelpa i Nord-Norge har inntrykk av at arbeidstakere ofte ikke er klar over alle rettighetene de har. I denne artikkelen skal vi se på hvilke rettigheter en deltidsansatt som jobber mer enn det arbeidskontrakten fastsetter har.
Tommy Nystad fra Fellesforbundet har uttalt at det er særlig unge i hotell- og restaurantbransjen dette problemet gjelder. Men vi ser at dette kan gjelde alle deltidsansatte.
Et problem viser seg når en deltidsansatt ikke får de ekstra skiftene de er vant til å jobbe ved siden av kontrakten. På dette tidspunktet er kanskje arbeidstakeren avhengig av disse skiftene får å få endene til å møtes økonomisk. Spørsmålet er da om den deltidsansatte kan ha noen rettigheter i slike situasjoner.
Hva skal til for at en deltidsansatt har krav på en større stilling?
Etter arbeidsmiljøloven § 14-4 a har deltidsansatte, som i løpet av de siste tolv månedene «jevnlig» har arbeidet «utover avtalt arbeidstid», rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden som ble jobbet. Det er et unntak fra denne rettigheten, dette er i de tilfeller der arbeidsgiver kan dokumentere at det ikke lengre er et behov for merarbeid.
Etter bestemmelsen er det «arbeid utover avtalt arbeidstid» som vil kunne gi rettigheten til en stilling som tilsvarer den deltidsansattes faktiske arbeidstid. Det typiske her vil være der deltidsansatte påtar seg ekstra vakter. Bestemmelsen innebærer at all slags jobbing som er mer enn det som er avtalt i arbeidskontrakten kan legges til grunn. Arbeidet utover avtalt arbeidstid vil gjelde uavhengig av om det er økt arbeidsmengde, sykefravær eller andre forhold som begrunner behovet for arbeidet utover kontrakten.
Det er sjeldent tvilsom om noen har jobbet mer enn det som er avtalt i arbeidskontrakten. Dette kan du enkelt dokumentere med timelister, lønnslipper og til og med tekstmeldinger.
Dersom du har dokumentert at du har jobbet 30 %, og arbeidskontrakten sier 20 %, jo da kan du ha rett på en 30 % stilling.
Det er viktig å merke seg at forhåndsavtalte vikariater og andre midlertidige arbeidsavtaler ikke vil regnes som «arbeid utover avtalt arbeidstid».
Spørsmålet som det ofte oppstår tvil om er om arbeidet utover arbeidskontrakten kan anses som «jevnlig» i lovens forstand. I forarbeidene til loven fremkommer det at merarbeidet må «ha en viss hyppighet og samlet sett ha et visst omfang». Det fremkommer også at «det vil kreves innslag av merarbeid i den løpende driften».
Dersom den deltidsansatte kun jobber ekstra når noen er syk eller om sommeren mens andre kolleger har ferie, vil dette neppe være nok til å kreve en høyere stillingsprosent. Det må være snakk om ekstra jobbing over tid. Et eksempel kan være der en ansatt jobber to ettermiddager i uka etter arbeidskontrakten, men i realiteten har jobbet tre ettermiddager i uka i minst ett år. I en slik situasjon vil den deltidsansatte klart ha rett på tre ettermiddager fastsatt i en kontrakt.
I vedtakene fra Tvisteløsningsnemnda som behandler disse sakene ser vi at det legges vekt på at merarbeidet ikke er «sporadisk». Det vil si at for å kreve en høyere stillingsprosent må merarbeidet skje ganske ofte og helst gjennomgående gjennom hele året. Eksempelvis er nok ikke en full stilling en sommermåned i året tilstrekkelig merarbeid for å få en høyere prosent i arbeidskontrakten.
Det siste spørsmålet er hvordan jevnlig arbeid «de 12 siste månedene» skal beregnes. Det er de tolv foregående månedene før den deltidsansatte kommer med et krav om reell stillingsprosent til arbeidsgiveren. Eksempelvis dersom du krever din reelle stillingsprosent 17.04.2020, vil du måtte beregne dette fra 17.04.2019.
Hvordan bør du gå fram når du skal kreve din reelle stillingsprosent?
Det kan være lurt å forsøke å komme til en minnelig løsning i en slik sak, for å forhindre konflikter på arbeidsplassen. Dersom du som deltidsansatt skal rette et krav mot ledelsen, er det sjeldent en god løsning å «kaste bensin på bålet», prøv heller å fremtre profesjonelt og rasjonelt. Det er alltid lurt å prøve å få en slik avtale skriftlig. Selv om muntlige avtaler er like rettslig bindende som skriftlige, er de muntlige avtalene ofte vanskelig å bevise.
Ved selve fremsetningen av kravet om å få høyere stillingsprosent er det viktig at du har dokumentasjon. For å være godt forberedt anbefaler vi at du tar med lønnslipper, timelister, en utregning over hvor mange prosent du har jobber ut over kontrakten, altså dokumentasjon som beviser at du har jobbet «jevnlig».
Dersom du er fagorganisert, kan det være lurt å rådføre seg med fagorganisasjonen før du retter et krav. Vi på Jusshjelpa anbefaler ofte arbeidstakere til å prøve å få hjelp gjennom sin fagorganisasjon før vi bistår i saker. Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan også være behjelpelig i disse type saker.
Hva kan du gjøre hvis arbeidsgiveren din er uenig i kravet ditt om reell stillingsprosent?
Noen ganger vil ikke arbeidsgiveren godta krav om reell stillingsprosent, eller bruke lovens unntak og dokumentere at det ikke lengre er et behov for merarbeid. Etter lovens forarbeider må arbeidsgiveren da legge frem konkret dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at virksomheten ikke lenger har samme behov for merarbeid.
Etter arbeidsmiljøloven § 14-4 a andre ledd skal saker etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda. I arbeidsmiljøloven § 17-2 a må det reises sak for tvisteløsningsnemnda innen fire uker etter arbeidsgiveren har gitt skriftlig avslag på kravet. Dersom arbeidsgiveren din ikke vil gi deg den stillingsprosenten du har krav på etter du har fremsatt kravet, er tvisteløsningsnemnda et organ som kan hjelpe deg. Tvisteløsningsnemnda har gode nettsider med mye informasjon til hva som skal være med i slik sak, i tillegg har de veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Veiledningsplikten betyr at de skal veilede de som tar kontakt.
Dersom du skulle trenge hjelp med en slik sak, kan vi i Jusshjelpa være behjelpelig til å se på saken.