Gjeldsrett

Hvilke saker tar vi inn?

Jusshjelpa kan bistå personer som har problemer med gjeldskrav. I slike saker stiller vi som utgangspunkt strenge krav til våre klienter. Blant annet må våre klienter fremlegge en fullstendig oversikt over egen gjeld. Dette kan gjøres ved å føre inn navnet på inkassoselskapet og diverse annen informasjon på en egen gjeldsoversikt.

Dersom du ikke vet hvem som har krav mot deg, kan du logge deg inn i Gjeldsregisterets innsynstjeneste, https://www.gjeldsregisteret.com/pages/innsyn-i-egne-opplysninger.

Hvilken type hjelp kan vi yte?

Når saksbehandleren har fått oversikt over gjelden, er det flere fremgangsmåter som kan være aktuelle, avhengig av blant annet gjeldens størrelse og klientens inntekt.

Gjeldsordning

En gjeldsordning innebærer at skyldneren får beholde midler til dekning av boligutgifter inkludert strøm, eventuelle spesialutgifter (f. eks. til medisiner ol.) samt midler til å dekke vanlige forbruksutgifter. Sistnevnte følger av standardbudsjettet utformet av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO). Du kan selv regne ut hvor mye penger du behøver på www.sifo.no.

Resten av pengene går til kreditorene. Som oftest setter man gjeldsordningsperioden til omtrent 5 år avhengig av skyldnerens inntekt og gjeldens størrelse. Dette medfører at skyldneren må leve på lite penger i løpet av perioden, men det skal likevel være rom for en normal levestandard.

Betalingsutsettelse

Ofte har klienten midlertidige ytelser, for eksempel attføringspenger, sosialstønad eller midlertidig uføretrygd. Dersom dette er tilfelle, vil det være vanskelig å få i stand en gjeldsordning, da midlene som er til overs for å dekke gjelda, kan variere. Jusshjelpa bistår derfor ofte klienter med å søke om betalingsutsettelse. Grunnen til dette, er for å unngå ytterligere omkostninger i gjeldssaken, for eksempel gebyrer til namsmannen.

Hvis klienten etter hvert får en fast inntektskilde, for eksempel fast jobb eller permanent uføretrygd, vil vi kunne bistå klientene med å få i stand en gjeldsordning.

Tvungen gjeldsordning

Enkelte ganger viser det seg at skyldneren ikke har penger til overs etter at de ovennevnte utgiftene er fratrukket, eller at det vil ta urimelig lang tid å betale ned på gjelden. I slike saker kan skyldneren få innvilget tvungen gjeldsordning fra namsmannen. Det er svært strenge vilkår for å få innvilget en slik søknad, og kun i spesielle tilfeller.

Når Jusshjelpa mottar slike saker, kan vi bistå klienten med å utforme en slik søknad.

Bestridelse av krav

Iblant har man mottatt krav man mener ikke er berettiget. For eksempel får man en regning for noe man aldri har bestilt. Jusshjelpa kan da bistå klienten med å bestride kravet. Dersom kreditor nekter å ettergi kravet, må som oftest saken løses i forliksrådet.