I høst har vår engasjerte saksbehandler Marie jobbet med flere saker innenfor utlendingsrett. Hun har i arbeidet sitt sett noen utfordinger hun har skrevet en artikkel om.

Artikkelen til Marie kan du lese her:

 

Strukturelle utfordringer i utlendingsretten

 

Som saksbehandler hos Jusshjelpa i Nord-Norge har jeg jobbet med en rekke saker innenfor utlendingsrett. Dette arbeidet har gitt meg verdifull innsikt i hvordan utlendingsforvaltningen fungerer i praksis, og samtidig avdekket flere utfordringer som kan ha store konsekvenser for de utlendingene det gjelder. I denne artikkelen ønsker jeg å dele noen av mine erfaringer, i håp om å belyse problemer som bør adresseres for å sikre rettssikkerheten til utlendinger i Norge.

 

UDIs vektlegging av relevante uttalelser

Et gjennomgående problem i utlendingssakene bistår i, er at Utlendingsdirektoratet (UDI) i for liten grad vektlegger uttalelser fra aktører som har den beste forutsetningen for å vurdere spesifikke aspekter ved en sak. Dette gjelder for eksempel ved søknader om studentoppholdstillatelse, der studiestedet kan gi en faglig fundert vurdering av søkernes studieprogresjon eller sammenhengen mellom søkernes studier. Likevel opplever vi ofte at UDI i sine avslag skriver at slike uttalelser ikke tillegges vekt, til tross for at det fremgår uttrykkelig at slike relevante uttalelser skal innhentes og vektlegges av utlendingsforskriften § 10-21 sjette ledd og av UDIs egne retningslinjer, se eksempelvis rundskrivet RUDI-2010-101 pkt. 8.1.1 første avsnitt og pkt. 8.1.2 fjerde avsnitt. Tilsvarende problemstilling ser vi ved søknader om oppholdstillatelse som faglært, der arbeidsgiveren – som etter vårt syn best kjenner arbeidets innhold og krav – vurderer at søkerens utdanning er relevant for stillingen. Også her opplever vi at UDI velger å i liten grad vektlegge arbeidsgivers uttalelse, til tross for at dette er relevante vurderingsmomenter, jf. RUDI-2014-18 pkt. 3.2.2 første avsnitt.

Denne praksisen strider med intensjonen i regelverket, som tydelig legger opp til at slike uttalelser skal inngå i vurderingen. Konsekvensen av dette kan etter mitt syn være at søknader ikke vurderes på en tilstrekkelig konkret og individuell måte. Videre medfører dette at flere utlendinger opplever at deres søknader og eventuelle klager ikke gis en reell sjanse når UDI nokså konsekvent velger å ikke vektlegge slike relevante uttalelser.  På den måten fremstår også UDIs vedtak mindre velbegrunnet.

 

 

 

Uklar ansvarsfordeling mellom UDI og UNE

I klagesaker som oversendes Utlendingsnemnda (UNE), har vi gjentatte ganger opplevd at det er uklart om spørsmål tilknyttet saken skal rettes til UDI eller UNE. I forbindelse med dette har vi flere ganger erfart at våre klienter blir henvist frem og tilbake mellom UDI og UNE gjentatte ganger. Dette gjelder eksempelvis spørsmål knyttet til de rettighetene den enkelte har mens søknaden er til behandling. Denne uklarheten fører til at utlendinger blir «kasteballer» mellom de to organene. For søkere og klagere som har saker inne til behandling, står livet slik de kjenner det på vent. For disse personene som allerede står i denne sårbare situasjon, kan en slik forvirringen skape stor frustrasjon og usikkerhet

Denne uklarheten undergraver ikke bare rettssikkerheten til utlendingene, den svekker også deres tillitt til utlendingsforvaltningen. Det bør derfor etableres en tydeligere ansvarsfordeling mellom UDI og UNE, slik at det klart fremgår hvem som skal besvare spørsmål om hva og at den enkelte saksbehandler har kompetanse til å informere utlendingen til hvem utlendingen skal henvende seg til.

 

Mangelfull og uforutsigbar veiledning fra UDI

Videre erfarer vi at det er et gjennomgående problem at det er stor variasjon i veiledningen som gis av UDI. Både Jusshjelpa og våre klienter har ved flere anledninger opplevd å få ulike svar på samme spørsmål. Våre erfaringer tilsier at det svaret vi får i stor grad avhenger av hvilken saksbehandler som tar telefonen. Dette er ikke bare lite forutsigbart og forvirrende, det kan også føre til rettstap for utlendingene det gjelder. Vi har ved flere anledninger erfart at feilaktig veiledning fra UDI har ført til at utlendinger leverer mangelfulle søknader eller søker på feil grunnlag og at dette medfører at søkeren senere får avslag.

UDI har en lovpålagt veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Det er avgjørende for utlendingenes rettssikkerhet at denne plikten etterleves i praksis. Etter mitt syn et er det derfor behov for bedre samkjøring internt hos UDIs saksbehandlere, samt innføring av tydeligere retningslinjer for veiledning. På den måten sikres det at utlendinger får korrekt og konsekvent informasjon. Dette er særlig viktig ettersom mange av utlendingene har begrensede norsk- og engelskferdigheter, og normalt liten til ingen kunnskap om det norske regelverket. Veiledningen utlendingene mottar fra UDI blir derfor gjerne det primære grunnlaget for det utlendingene foretar seg. Det er derfor avgjørende at veiledningen som gis er kvalitetssikret, korrekt og konsekvent overfor de som henvender seg til UDI for rådgivning.

 

Lang saksbehandlingstid

Avslutningsvis vil jeg trekke frem hvordan den vel lange saksbehandlingstiden er en pressende utfordring i utlendingsforvaltningen. Avhengig av type sak, kan saksbehandlingstiden være opp til, og noen ganger over, ett år. For mange av våre klienter, som normalt befinner seg i en allerede sårbar situasjon, kan den langvarige ventetiden føre til betydelig usikkerhet og stress. Dette fordi utfallet av søknaden har direkte innvirkning på deres livssituasjon og fremtid. Den økte saksbehandlingstiden kan også bidra til en følelse av rettsløshet og manglende tillit til systemet, noe som undergraver rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at det iverksettes tiltak for å effektivisere prosessene og redusere ventetiden, slik at søkere kan få sine saker behandlet innen en rimelig tidsramme.

 

Oppsummering

Erfaringene jeg har gjort meg som saksbehandler i utlendingsrettssaker viser at det er flere strukturelle utfordringer i systemet. UDI bør i større grad vektlegge relevante uttalelser fra studiested eller arbeidsgiver, ansvarsfordelingen mellom UDI og UNE må klargjøres, veiledningen som gis må bli mer konsekvent og det bør ses på tiltak som kan effektivisere utlendingsforvaltningen.

For å sikre en mer rettferdig og effektiv behandling av utlendingssaker, er det viktig at disse utfordringene tas på alvor. Med dette ønsker jeg også å bevisstgjøre saksbehandlerne i utlendingsforvaltningen på hvor inngripende rettsområdet utlendingsretten er, og hvor stor betydning disse sakene har for de det gjelder. Jusshjelpa i Nord-Norge vil fortsette å arbeide for at utlendingers rettigheter ivaretas og at deres stemmer høres.

 

Skrevet av Marie Kirkesæther, Jusshjelpa i Nord-Norge.