Jusshjelpa i Nord-Norge

Ekteskapsrett

Hva er ekteskapsrett?

Ekteskapsretten omhandler reglene om inngåelse og oppløsning etter lov 4. juli nr. 47 1991 om ekteskap (ekteskapsloven), heretter el., del I.

Videre behandles de økonomiske konsekvenser av ekteskapet i del II, herunder eierforhold, eierrådighet, underholdsplikt under samlivet, gjeldsforhold, avtaler om formuesordningen, gaver, ektepakt og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død.

I tillegg behandles reglene om bidrag og pensjon etter samlivsbrudd i ekteskaploven del III.

Hvilke saker tar vi inn?
Vi kan bistå i de fleste saker innen ekteskapsrett. Vi mottar imidlertid flest henvendelser i forbindelse med separasjon og skilsmisse, slik at mange henvendelser gjelder delingsoppgjør og formuesordninger.

Hvilken type hjelp kan vi yte?
Vi kan bistå med generell informasjon og veiledning. Dette kan vi gi gjennom våre brosjyrer som gir en oversikt over sentrale rettsregler. Vi kan i tillegg bistå konkret i den enkelte sak. Dette skjer gjennom saksbehandling og representasjon. Vi kan også hjelpe til med å se om avtalen oppfyller vilkårene til innhold og form, og således blir rettslig gyldig.

Hvilke saker tar vi ikke inn?
Vi kan ikke bistå med utforming av ektepakter, eller andre avtaler. For nærmere informasjon om ektepakt, kontakt Brønnøysundsregistrene (www.brreg.no)

Brosjyrer

[wpfilebase tag=list id=37 tpl=table]

 

Begrepsavklaring

Felleseie
Formue som ved ekteskapets opphør skal deles mellom ektefellene jfr. el. § 58

Særeie
Formue som ved ekteskapets opphør tilfaller den ene av ektefellene eller dennes arvinger jfr. el. § 42.

Særeie må etableres i ektepakt og kan være fullstendig noe som betyr at alt ektefellene eier er særeie, eller det kan være delvis slik at en del av det ektefellene eier er særeie, mens resten er felleseie.

Skjevdeling
Er et unntak fra hovedregelen om at felleseiet ved separasjon eller skilsmisse skal deles likt mellom ektefellene. Skjevdeling innebærer jfr. el. § 59 at verdier som en ektefelle hadde før ekteskapsinngåelsen, eller som vedkommende senere har arvet eller fått som gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Ektepakt
Er en avtale mellom ektefeller om formuesordningen i ekteskapet. el. § 54 oppstiller særlige formkrav til ektepakter, og avtalen er ikke gyldig hvis den ikke er gjort i ektepakts form.

En ektepakt skal inngås skriftlig med to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås. Dersom en ektepakt bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen. For å få rettsvern mot ektefellenes kreditorer må ektepakten tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund jfr. el. § 55.

Disposisjoner som krever ektepakts form for å være gyldige, er:

–         avtale om fullstendig eller delvis særeie (el. § 42)

–         avtale om at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie (el. § 43)

–         avtale om at det ikke skal være adgang til å kreve skjevdeling ved separasjon og skilsmisse (el. § 44)

–         avtale om at felleseiet skal deles og gjøres om til særeie (el. § 45)

–         gaver mellom ektefeller (el. § 50), vanlige gaver er unntatt.

Avtaler som nevnt i el. §§ 42, 43 og 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.

Underholdsplikt
Den plikt begge ektefeller har til å sørge for familiens underhold.

El. § 38 fastslår at ektefellene sammen har ansvaret for de utgifter og det arbeidet som kreves for det felles hushold, andre felles behov, oppfostringen av barna og ektefellenes særlige behov.

Underholdsplikten kan bli oppfylt ved arbeid i hjemmet, tilskudd av penger eller på annen måte.

Sameie
Sameie betyr at to eller flere eier ett formuesgode sammen på en slik måte at de enkeltes rettigheter regnes i parter etter brøk eller forholdstall.

Slike forhold reguleres av lov 18. juni nr. 6 1965 om sameie (sameieloven).

Et sameie kan blant annet ha sitt grunnlag i avtale eller arv. I ekteskaps- og samboerforhold kan sameie oppstå uten at grunnlaget er klart, ofte ved at den enes innsats er en forutsetning for det ervervet som den annen kanskje formelt står alene om.