Formaliser dine avtaler – det kan bli et viktig bevis!

Skrevet av: Ina Nygård

 

Du tenker ikke nødvendigvis over det, men du og jeg inngår flere avtaler daglig. Nå mener jeg ikke akkurat «jeg og du», men hver og én av oss.  Enten det er når man handler på butikken, forhandler skjermtid med barna, handler på internett eller aksepterer standardvilkår på en nettside. Muligheten til å inngå avtaler er en viktig del av vår mulighet til å sikre oss selv som privatpersoner, det er derfor svært uheldig at vi ser så mange avtaler falle vekk på grunnlag av bevismangel.

Som saksbehandler hos Jusshjelpa i Nord-Norge har jeg møtt på en rekke saker der manglende formalisering av avtaler har fått uforutsette konsekvenser for både klienter og motparter. Årsaken til dette er typisk at partene var enige på avtaletidspunktet og ikke hadde en tanke om at det på noe tidspunkt kunne oppstå uenighet om avtalen.  Det er dessverre ikke gitt at denne enigheten vedvarer, og når forholdet mellom partene endrer seg, kan uformelle avtaler fort skape vanskelige situasjoner.  Denne erfaringen er inspirasjonen bak artikkelen, som er ment å være en tankevekker for deg som vil unngå å havne i en slik situasjon i fremtiden.

Hva er egentlig en avtale?

En avtale er en kontrakt – typisk et løfte avgitt mellom to personer. Juridisk betegnes løfteforholdet ofte som «tilbud og aksept». I Norge har vi det som kalles avtalefrihet. Det innebærer at hver og én av oss i prinsippet kan inngå et løfteforhold som beskrevet ovenfor med den vi vil, om hva vi vil og på den måten vi vil. Mange tror en avtale bare gjelder når den er signert, men det er ikke tilfellet. Enhver avtale er i utgangspunktet like bindende – ergo er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig avtale.

Den ene legger frem et tilbud og den andre aksepterer tilbudet – det er i mange tilfeller ikke mer som skal til for å inngå en juridisk bindende avtale i Norge. Vi står dermed ganske fritt til å forplikte oss – men med forpliktelser følger også ansvar. I det øyeblikket du avgir et løfte, er du juridisk forpliktet til å forholde deg til avtalen så lenge den er ment å vare. Du burde derfor tenke deg nøye om før du inngår en avtale, og aldri inngå avtaler du ikke kan stå inne for også i tiden som kommer.

 

Hvorfor trenger man å formalisere avtaler som uansett er juridisk bindende?

Du trenger ikke alltid det, men i mange tilfeller lønner det seg. Relativt ofte erfarer vi på Jusshjelpa at avtaleforholdet utelukkende er basert på tillit og god stemning. Uten skriftlig dokumentasjon som kan bevise hva partene var enige om, kan ord bli stående mot hverandre når stemningen ikke lenger er like god.

Se for deg et ugift kjærestepar – Lars og Henriette.

Begge synes det er ubehagelig å skulle skrive ned en avtale på hva som skulle skjedd hvis de gikk fra hverandre, og ser dessuten ikke for seg at det kan skje, i alle fall ikke nå som de skal ha barn sammen. Henriette får lønnsøkning på jobb og foreslår å kjøpe seg egen bil. Lars og Henriette blir enige om at pengene heller skal gå til å pusse opp barnerommet. Lars lover Henriette at hun kan få bruke den ene bilen hans. I tillegg lover han at hun skal få den samme bilen dersom det skulle skjære seg mellom dem.

Etter noen år velger Lars og Henriette å gå fra hverandre og Henriette ringer inn til Jusshjelpa for bistand. Henriettes saksbehandler etterspør avtalen hun snakker om, og svaret til Henriette er ikke ukjent innenfor kontorets vegger- “Vi skrev ikke ned noe, for vi var jo enige den gangen og det vet han». Uavhengig av hvor juridisk bindende den muntlige avtalen mellom Henriette og Lars er, må avtalen bevises all den tid det er ord mot ord. Ofte er det den som krever noe, som må bevise at avtalen finnes. I dette tilfellet er det da Henriette som må bevise avtalen, og det kan være svært vanskelig ettersom hun ikke har noe konkret å vise til annet enn hennes versjon av historien. For det tilfellet en avtale ikke kan bevises, faller man tilbake på regulering etter lovverket, i noen tilfeller til fordel for den som nekter for avtalens eksistens.

Utfordringen knyttet til å bevise avtaler er ikke forbeholdt familierettens territorium. Den gjør seg gjeldende for andre typer avtaler også, eksempelvis i pengekravssaker. Den ene parten har kanskje lånt bort en større pengesum for å hjelpe kompisen gjennom en vanskelig tid, men når det kommer til stykke, motsetter kompisen seg at de har en avtale om tilbakebetaling. Uten skriftlig avtale blir spørsmålet om avtalen kan bevises på andre måter.

 

Hvordan kan avtalen bevises på andre måter?

Det er ingen tvil om at man ofte stiller svakere i en bevissituasjon når avtalen ikke er skrevet ned. Uten en skriftlig avtale, starter du som regel i motbakke når du ønsker å kreve noe du mener følger av avtalen.

I noen tilfeller er det likevel mulig å bevise at det foreligger avtale. Det beror da på en vurdering av om den ene parten har gitt den andre parten rimelig grunn til å tro at den andre har ment å binde seg til en avtale. Her kan for eksempel situasjonen ved avtaleinngåelsen og partenes handlinger i etterkant ha betydning. All dokumentasjon som kan underbygge at det var en enighet, er relevant å bruke som bevis. Eksempler på slik dokumentasjon er meldingsutvekslinger, mailkorrespondanse, vitneforklaringer, historikk på pengeoverføringer mm.

Kan avtaler anses ugyldige?

Det finnes noen lovbestemmelser som kan begrense avtalens gyldighet. Det skal imidlertid som utgangspunkt svært mye til, med mindre det dreier seg om formfeil. En avtale kan for eksempel måtte anses helt eller delvis ugyldig dersom den anses som urimelig.

 

Tips til deg som skal inngå avtale

• Ta deg tid: Bruk tid på å diskutere og reflektere rundt avtalen før den inngås, en forhastet avtale er sjeldent god.
• Orienter deg i avtaletypen: Noen avtaletyper har lovbestemte formkrav som må være innfridd for at avtalen skal være «gyldig», sjekk dette! Man kommer som regel langt ved å ta et raskt googlesøk og en titt i lovverket. Er du usikker, kan det være lurt å få juridisk bistand.
  • Eksempler på slike avtaletyper er avtaler om formuesforholdet mellom ektefeller, testament, fremtidsfullmakt eller oppsigelse fra arbeidsgivers side.
• Sikre etterprøvbarhet: En tommelfingerregel er å ha med dato, presis beskrivelse av hva avtalen omfatter, eventuelt begrunnelse på hvorfor den inngås, hvilken hensikt avtalen har, baktanke om valg som er gjort og avtalens varighet.
  • Lag eksemplar til hver part, eventuelt også tredjepart som kan ta vare på den.
• Sørg for at partene signerer, i tillegg til eventuelle vitner!