Noen har kanskje fått med seg at samboere nå har fått rettigheter etter arveloven, men ikke alle vet hva disse innebærer. Denne artikkelen tar sikte på å gjøre rede for disse rettighetene på en lettfattelig måte. Livet etter at ens livsledsager har gått bort, er vanskelig nok, om ikke økonomiske bekymringer og tvister om rettigheter skal gjøre tilværelsen enda tyngre. Derfor bør du så tidlig som mulig sette deg inn i hvilke regler som gjelder, og da vurdere hvorvidt disse reglene gir et tilfredsstillende resultat for din egen situasjon.

Det skulle bli 1. juli 2009 før samboere fikk rettskraftig innpass i arveloven. Samfunnet har, som kjent, endret seg betraktelig, særlig når det kommer til ulike familiesammensetninger. Det er nå både vanlig og sosialt akseptabelt, ja rett og slett en selvfølge å kunne leve sammen som kjærester uten å være gift. Derfor så lovgiver seg nødt til å bedre rettighetene for etterlatte samboere.

De nye rettighetene er vedtatt i et nytt kapittel (kapittel III A), i arveloven. I denne sammenheng er det særlig verdt å merke seg to ting: For det første, ikke alle samboere har lovfestet rett til arv og uskifte etter hverandre. For det andre, retten til arv for samboere er svært begrenset.

Det er altså bare noen samboere som omfattes av arvelovens samboerkapittel. Rettighetene her er forbeholdt de samboerne som har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. Dersom du ikke tilhører denne gruppen, så gjelder stort sett ikke arveloven kap. III A for deg.

Det eneste unntaket fra dette er at samboere som har bodd sammen de siste fem årene ved et testament kan gi hverandre en arverett tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp (G) justeres årlig og ligger i skrivende stund på kr 75 641,-. Med dagens G tilsvarer dermed 4G kr 302 564,-. Fordelen er at disse 4G vil gå foran andre arvekrav som eventuelle livsarvinger/barn måtte ha.

Som nevnt bør du være klar over at loven hjemler en svært begrenset arverett for samboere. Etter arveloven § 28b har samboere – som har, har hatt eller venter felles barn-, rett til arv tilsvarende 4G. Arveretten for de nevnte samboere etter arveloven § 28b er dermed begrenset til kr 302 564,-.

Det er selvsagt bedre å ha muligheten til å arve rundt 300 000 kroner, enn det tidligere alternativ hvor man ikke hadde noen lovfestet arverett til noe som helst. For mange vil denne bestemmelsen likevel ikke gi et helt tilfredsstillende resultat. En del vil eksempelvis ha vansker med å beholde felles bolig, dersom de da må betale ut avdødes øvrige arvinger for et større beløp.

Det må nevnes at samboeres begrensede arverett etter loven er godt begrunnet. Lovgiver påpeker at noen samboere velger samboerskapet foran ekteskapet helt bevisst. Dette fordi de ikke ønsker at arvelovens omfattende system for ektefeller skal gjelde for dem.

Den samme gruppen samboere, som har rett til arv etter kapittel III A, har også rett til å sitte i uskiftet bo. Det å sitte i uskiftet bo vil si at man fryser eierforholdene en stund. Et dødsbo er betegnelsen man bruker på de verdier og gjenstander arvelater etterlater seg. Når man fordeler arv ”skifter” man boet, dvs. at man fordeler arven. Det å sitte i uskiftet bo betyr at man venter med å fordele arven til de øvrige arvingene, man fortsetter å leve med det meste avdøde etterlot seg. For samboere vil det si felles bolig med innbo, fritidseiendom og bil. Uskifteboet kan inkludere mer dersom det er fastsatt i et testament eller arvingene samtykker.

Eventuelle særkullsbarn har spesielle rettigheter i forhold til uskifte, noe som gjelder overfor både ektefeller og samboere. Et særkullsbarn er et barn som den ene samboeren har fra et tidligere forhold. Gjenlevende samboer må ha særkullsbarnets samtykke for å sitte i uskiftet bo. Samtykket kan gis både før og etter dødsfallet.

Dersom du velger å sitte i uskiftet bo blir du ansvarlig for eventuell gjeld etter avdøde. I tillegg bør du merke deg at du ikke tar arv etter avdøde, dersom du velger å sitte i uskifte livet ut.

Dersom du ønsker å utvide eller begrense retten til arv og/eller uskifte for lengstlevende samboer, så må det fastsettes i et testament som lengstlevende har fått kunnskap om før den andre samboeren (arvelateren) er død. Et testament må følge reglene i arveloven for å være gyldig. Vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat dersom du vil få i stand et testament. På denne måten er du sikker på at det ikke innholder noen feil som fører til ugyldighet.